Sjøholmen

Adressen er Sandviksveien 130. (Gårdsnr. 9, Bruksnr. 4)

For noen hundre år siden var området en holme, men er nå en del av fastlandet.

I middelalderen tilhørte Sjøholmen gården Blommenholm, som igjen var en del av Nesøygodset.

Opprinnelig lå det på dette stedet en liten husmannsplass der det bodde fiskere. Det har også stått en mølle her.

Jurist Carl Herman Halvorsen kjøpte Blommenholm i 1872. Han var ordfører i Bærum i 13 år. Han begynte å dele opp Blommenholm og solgte tomter til byfolk. Blommenholm var rundt år 1900 et attraktivt sted å bosette seg. Det var landlige omgivelser nær jernbanen og kort vei til sjøen. Halvorsen solgte hele Blommenholm i 1898, bortsett fra Sjøholmen, eiendommens perle, som han selv flyttet til. Her bygget han en stor villa i sveitserstil. Hans yngre bror, Otto Halvorsen, bygget samtidig et litt mindre hus med noen av de samme stilelementene på Brattås.
Sveitserstilen har sitt utspring i romantikken og samtidens interesse for det ekte og naturlige. Den kom til Norge gjennom norske arkitekter som hadde studert ved tyske universiteter, og spredte seg raskt til de delene av landet som fikk jernbane med stasjonsbygninger i den nye stilen.

Stedet ble solgt til bildesigneren Clarin Mustad i 1912. Han var sønn til eieren av Mustad fabrikker. Sjøholmen ble da drevet som småbruk med fruktdyrking og fjørfeoppdrett.
I 1939 hadde Sjøholmen 24 dekar (mål) dyrket jord, 171 frukttrær og 31 dekar "annet".

Clarin var gift med Nathalia, og de fikk åtte barn. Det ble derfor behov for mer plass. Etter en brann ble villaen bygget om i 1920, etter tegninger av arkitekten Arnstein Arneberg. Huset fikk et stort tilbygg og et tårnværelse. Arnebergs originale kassettetak (et dekorativt utformet innertak med fordypet firkantet mønster) i peisestuen finnes ennå. Se tredje bilde ovenfra. Hallen i nyhistorismestil er nokså original med en håndskåret lysekrone fra denne tiden. Den gangen var interiøret i stuene og hallen preget av plysj, palmer og vridde møbler. Dette var den engelskinspirerte, og den gang moderne klunkestilen, som også Dronning Maud innførte på Det kongelige slott.
I et av rommene sto mange utstoppede dyr med innebygget maskineri slik at de kunne bevege seg. Det var kostbare malerier på veggene, og i soverommene var klesskapene så store at man kunne gå inn i dem. Clarin var en velholden mann.

Ingeniør Clarin Mustad elsket å sitte ved tegnebrettet og konstruere nye ting. I hagen fikk han laget en kullfyrt modelljernbane. Barna fikk ski de kunne gå på vannet med (se bilde). Barna hadde også en dukkestue som hadde kjøkken, stue og soverom.
Clarin fikk bygget noen av de første bilene i Norge. I 1917 konstruerte han verdens første bil med seks hjul. Den hadde 11 seter. Etter hvert ble han lei av å ta med gratispassasjerer til byen, og han bygget en bil med bare ett sete. Den ble kalt Egoisten av dem som var vant til å få gratisturer. Egoisten er stilt ut på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Se bilde.

Clarin gikk inn i familiebedriften O. Mustad & Søn i 1905. Bedriften har hatt et stort produktutvalg, men er særlig kjent for sine fiskekroker.

På eiendommen, ute på odden, ble det signet et gravsted. Datteren Olga, som døde av blindtarmbetennelse da hun var seks år lå her. Fru Mustad ble gravlagt samme sted. Da Sjøholmen ble solgt, ble gravene flyttet til familiegravstedet på Gjøvik.

Da Clarin Mustad døde, overtok hans sønn stedet, før det ble solgt til skipsreder Fred Olsen i 1970.

Bærum kommune kjøpte Sjøholmen i 1971.

Bærum kommune eier stedet, og det har vært flere kommunale institusjoner på stedet.
Bærum kommunale musikk- og kulturskole har holdt til i hovedbygningen på Sjøholmen i mange år. I 2014 flyttet skolen over til Kunnskapssenteret i Sandvika. I dag (2022) er det et kunstsenter på stedet, med blant annet atelierer, gallerier og aktivitetsrom for barn (Sanseloftet).

Komponisten og pianisten Wolfgang Plagge bodde en kort periode på Sjøholmen.

Sandviksbukta skole og Sjøholmen maritime senter har vært lenge på stedet.
Sjøholmen maritime senter driver maritim opplæring, svømme- og livredningsopplæring og skoleidrett for grunnskolen i Bærum, i tillegg til natur og miljøundervisning på M/S Rigmor.

Skulpturparken
Høsten 2017 ble tolv skulpturer senket ned i vannet utenfor Sjøholmen. Se Detaljkart
De tolv skulpturene er laget i maritim sement og forankret med jernstenger på en betongplate på bunnen.
Skulpturene flyter fra 1 til 8 meter under overflaten og kan sees ved at man snorkler, dykker, bruker glassbunnkano eller ligger på magen på badeplattformen.
Skulpturene er laget av Jason DeCairesTaylor. All kunsten hans har en miljøvennlig hensikt, nemlig å ta vare på havet.
Se video.

The Virtual Art Park Sjøholmen
1.desember 2020 åpnet den virtuelle kunstparken på Sjøholmen, og ordføreren, Lisbeth Hammer Krog, stod for den offisielle åpningsseremonien.
Når man følger kyststien i området, kommer man til stolper med informasjon om kunstparken. Ved å laste ned en app, kan man oppleve blant annet skulpturer, gallerier og hemmelige rom.
Se video fra åpningen og video som viser noe av kunsten man får se.

Sjøholmen maritime senter (skolesenter)
Se bilde ovenfor. Med fokus på blant annet kano, båtliv, fiske og vanntrygghet har Sjøholmen maritime senter utviklet en helhetlig kompetanse som kombinerer praktisk opplæring med en bredere forståelse av naturen og miljøet rundt. Sjøholmen har skapt en læringsarena som er ledende i Norge når det gjelder vanntrygghet og mestring av ulike aktiviteter i, ved og på vannet.
Hvert år får over 9.000 elever delta på aktiviteter som roing, padling, livredning, marinbiologi og friluftsliv.
Sjøholmen er også en viktig ressurs for sårbare elever og mindre elevgrupper som har behov for alternative læringsopplegg. Gjennom samarbeid med lokale skoler bidrar de til å inkludere alle elever og forebygge utenforskap.
NTNU og Sjøholmen maritime senter har gjennom tiltaket Dekom (desentralisert kompetanseutvikling i skolen) hatt et langt samarbeid.
I 2024 ble det vurdert å legge ned senteret på grunn av dårlig økonomi.

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112

Mer om arkitekt Arnstein Arneberg nederst på siden om Svingen.

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek

Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon

Løvseth, Øystein (Red). (2011). Blommenholm i 100 år. Blommenholm vel 1911−2011. Blommenholm vel

Lindemann, Hans. (2003). Sjøholmen − en naturperle med en interessant historie. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 43

Budstikka. 25. februar 2015